Vår første tur med campingvogn til Italia

Mangel på sommervarme her hjemme har fått oss til å fabulere om å legge avgårde mot middelhavet der sjøtemperaturen er høyere enn lufttemperaturen her.

Midtvinters, under vintercamp i Røldal, møtte vi medcampere som fortalte om varme somre ved middelhavets kyst.  Skal si det satte fantasien i sving hos både kone, datter og meg selv.

Har hørt om ran og overfall - tør vi legge avgårde? 

Hvor kan vi overnatte, hvor skal vi reise til, hvilken reiserute skal vi velge......... Spørsmålene er uten svar og vi begynner å få kalde føtter - våger vi? Hvor kan vi få gode råd? Er det mulig å finne reisefølge?

Gjennom diskusjonsforumet på Caravanklubben sine sider kunne vi lese om andre`s reiser og der fikk vi kontakt me "Okki" som skulle til Italia samtidig som vi hadde ferie. Okki viste seg å være Oskar, en likandes kar som bor i nærheten av oss.

Lise og Oskar hadde erfaring fra flere turer både med campingvogn og senere med bobil. Nå kunne vi begynne å planlegge TUR.

Vi avtalte å møtes i Kruså på grensa mellom Danmark og Tyskland. Vi skulle kjøre gjennom Sverige og de skulle ta båt til Danmark.

Stor Campingvogn

Vår Adria UK 743  er ok å manøvrere, men hvordan blir det å få plassert denne på de ulike campingplassene - inn mellom biler, vogner, trær og andre hindringer?

Jeg hadde sett en mover demonstrert i Sverige og hadde nå en god unnskyldning overfor kona til å kjøpe fjernkontroll og elektromotorer til vogna.  Internett ble trålet og det var utrolig hvor mye det var å spare på å kjøpe dette leketøyet i Danmark enn her i nabolaget.

Truma mover ble bestilt og betalt på nettet og så begynte ventingen. Jeg hadde jo ikke tenkt at fortolling i Oslo skulle ta dagevis og tid for avreise nærmet seg styggelig. Vi hadde jo en avtale i Danmark som skulle rekkes. Dagen før avreise klarte vi å finne pakken etter sporing hos Posten. Det viste seg at pakken ikke var lastet på bilen som skulle hit neste morgen, men folka på kjørekontoret ordnet med ekstraordinær forsendelse med hurtigbåten neste dag og jeg stod på kaien og ventet da båten klappet til kai.

Optimistisk startet jeg å montere i samsvar med vedlagte velformulerte instruksjon. Min gode venn, Vardan, stilte opp og hjelpte til med monteringsarbeidet som tok lenger tid enn antatt. Klokka gikk og gikk og kona ble mer og mer fortvilet over ikke å få lastet vogna. Kl. 2200, 6 timer senere enn planlagt avreise kunne vi fortelle at jobben var gjort og at vogna nå var utstyrt med mover!  Men moveren virket i 2 minutt og så var den helt død. Mens kona fyllte bilen brukte vi tid på feilsøking og kunne konstantere at  elektronikken hadde sviktet. Manuelt måtte drivhjulene kobles fra og kl 23.30 la vi avgårde med deffekt mover fastmontert under vogna. Dette skulle ikke få ødelegge vår ferie!

Første etappe gikk fra Bømlo til Edland i Telemark. Klokka var blitt 0400 og sjåføren var begynt å bli trøtt etter en lang dags kamp for å bli klar. Men hvor kunne vi våge å stoppe for natten? Bak handelslaget registrerte vi at det stod en bobil og vi tillot oss å parkere ved siden av denne.  Neste morgen kom fort, men full av pågangsmot kom vi oss avgårde vel vitende at vi var sent ute i forhold til vår avtale i Danmark.

Svinesund ble passert og litt tid til å snope måtte vi unne oss og Anne på 8 fikk seg sko med hjul. (Skal si hun fikk glede av dem :-). Så bar det på sør og klokka gikk og så kom migreneanfallet da vi nærmet oss Gøteborg. Det var da vi fant ut at campinglasser i Sverige stenger kl. 2200.  For meg var det uforsvarlig å kjøre videre og vi svingte inn ved første skilt til campingplass. Bommen var stengt og på utsiden var det skiltet med Camping förbjuden! Jeg valgte likevel å kjøre ut på gresset, trekke opp håndbrekket og parkere der. Kona manglet en E i sertifikatet og kunne derfor ikke overta rattet.

Jeg sovnet fort og sov til kl. 10 neste dag, uthvilt og fri for hodeverk. I resepsjonen for campingplassen ble det mye kjeft å få for min uvettige parkering på førbjudet område. Men etter å ha forklart situasjonen og betalt for en natt på innsiden av campingplassen ble vi ønsket god tur videre.

5 timer etter skjema måtte jeg ringe Oskar og fortelle om vår forsinkelse og meddele at de måtte bare legge avgårde uten oss. Men svaret fra Oskar var at de var på ferie og hadde slikt å gjøre. Vi måtte bare ta oss den nødvendige tiden og kjøre forsiktig så ville de vente. Utrolig fint av folk vi aldri hadde møtt. På gode veier trillet vi fort avgårde, men det er noen kilometer fra Gøteborg til Kruså......

Sent på ettermiddagen passerte vi Kruså og plutselig var vi i Tyskland uten å ha sett snurten av en Norsk, Hymer bobil. God veimerking og via telefon fikk vi fortalt Lise og Oskar hvor vi var. På første bensinstasjon stoppet vi og ventet og få minutt etterpå svingte Hymeren inn foran bilen vår.

15 minutt med kaffistopp og en god prat var det som om vi hadde kjent hverandre lenge. Selv om Oskar kunne holde betydelig større fart enn oss på autobahn passet han hele tiden på å ha oss i speilen.  Via walkie talkie kunne vi meddele hver gang vi hadde behov for bensin - omtrent tre ganger så ofte som han måtte etterfylle diesel.

I 11 tida på kvelden hadde Oskar funnet en god Autohof der vi parkerte for natten. Flotte, rene toalettanlegg og en restaurant med en overdådig meny fristet. En bedre middag ble fortært før midnatt og så sovnet vi som stener.

950 kilometer kjentes i kroppen, men morgenfuglen Oskar ville ha oss avgårde - han hadde planer om å nå en autohof like over grensa til Italia før det ble for sent på kvelden.  Kilometer etter kilometer på sør og en tankmåler som beveget seg proporsjonalt med speedometeret. Så kom regnet og da vi nærmet oss Insbruck var temperaturen på utsiden av bilen 4 grader.

Da skjedde det som har gitt oss noe å snakke om i ettertid! Oskars nye GPS spilte oss et puss. 2 nye rundkjøringer (både for Oskar og GPS`n) og en lynrask GPS som etter andre runde i rundkjøringen allerede hadde funnet korteste vei til Italia! Oskar tok svingte inn mellom noen hus og så begynte vi å kjøre oppover  oppopver oppover. Regnet plasket ned og veien ble smalere og smalere. Grus begynte å renne over veien og nedover liene på andre siden av veien. Ikke så mye som en stabbestein og bratte lier som kunne skremme en vestlending fikk kona til å begynne å lure på om vi var på rett veg?

Det ble ikke bedre da temperaturen fulgte naturloven. For hver 100 høydemeter gikk temperaturen ned med 1 grad og på 1.800 meter sluttet det å regne - da kom snøen og vi var på sommerferie!

Vi var alle klar over at dette ikke var hovedveien til Italia, men med 9 meter slep og med mover som ikke virket fantes det jo ikke stor nok snuplass så da måtte vi fortsette på opp i håp om å finne et veikryss stort nok til å få snudd. Og der - på 1895 meter da snøen begynte å legge seg fant vi det vi lette etter. Men nå skulle vi nedover bratte, kilometerlange bakker uten autovern.  Bilen ble satt i lavt gir og sakte men sikkert gikk turen på nytt mot Insbruck.  Vel nede igjen var lettelsen stor og Brennerpasset var ja bare barnemat etter den opplevelsen. Noen minutter før stengetid ankom vi den planlagte overnattingsplassen i Bolzano, få kilometer inne i Italia.

Neste morgen kom sommeren. Sol og varme og bare ca 6 timers reise til bestemmelsesstedet, Camping Riccione. Det var en motivert gjeng som startet på siste etappe.  Trailertrafikken var ufattelig stor. Nedover mot Gardasjøen var det som å se en elv av trailer etter trailer.  Ikke så lett å følge etter bobiler og annen trafikk når man måtte kjøre sikksakk inn og ut melllom trailerne, men hjelpsomme sjåfører blinket med lysene i det jeg hadde passert med alle våre 15 meter. Oskar, som kunne holdt en betydelig høyere gjennomsnittfart enn oss, passet på at vi ikke mistet ham av syne og vips så stod vi i innkjørselen til campingplassen.

Varm velkomst og anvisning til gode oppstillingsplasser - jo her kunne vi like oss.  Artig ble det da naboene i nærmeste campingvogn kom tilbake fra stranden litt senere på dag - tror dere ikke at de snakket Bergensdialekt - hele famile med 4 barn. Det gikk ikke mange minuttene før Anne hadde funnet nye venner.  Dette ville bli en fantastisk ferie.

TAKK TIL OSKAR OG LISE SOM FIKK OSS TIL Å VÅGE Å KRYSSE GRENSENE SØROVER.

Moveren
Fra Italia kontaktet vi selger av moveren og det ble ordnet med verkstedsavtale( tilpasset vår hjemreise) ved Truma fabrikken like utenfor Munchen, Der fikk vi tilgang til strøm og stå om natten før man med tysk presisjon startet jobben til avtalt tid kl. 10.00 neste dag.  Det gikk ikke lang tid før man hadde konstantert at hovedkortet var dødt og et nytt ble hentet på fabrikken like over gaten. Flott service og god garantioppfølging og moveren har siden fungert som forventet. Et nyttig verktøy mye mer enn et leketøy!

Dag